I går måtte jeg ta den tunge veien til veterinæren med Arex. Han har lenge slitt med hjerteproblemer, men medisinering har gjort at han har hatt det bra.
Den siste tiden har han begynt å halte og da han de siste dagene ikke ville ha mat var det ikke noe annet å gjøre enn å la han få slippe.
Gutten min som har vært en trofast følgesvenn i over 13 år.
En hund som alltid har vært snill mot alle, som lærte alt så lett. En helt spesiell hund.
Han var en fin kamerat for Wilma og hadde ikke noe problem med å godta henne når hun flyttet inn. Ja han syns nok hun var slitsom til tider og da sa han fra på en vennlig måte.
Nå har han det godt, men savnet og smerten er vond selv om jeg vet det var det rette å gjøre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar